Navn: N UCH Dratini's Alakazam Fenris
Født: 16.05.2006
Rase: Hovawart
Farge: SMT
Høyde: 68 cm
Vekt: 39 kg
Kjønn: Hann
HD/AA: FRI (A)
Mental: MH og Bestått FA

.: Resultater .: Stamtavle .: MH .: FA .:Kritikker

Fenris ble født 16 mai 2006 hos kennel Dratini. Av de 9 valpene i kullet ble han født som nr 2. Som valp var Fenris en liten fredsmegler. Han kunne sitte og snuse på blomstene i sin egen verden, men om noen av søsknene hans ble for kranglete med hverandre var Fenris der og skulle ordne opp. Han løp mellom kranglefantene og skilte de. Da jeg møtte Fenris første gang var han 3-4 uker gammel. Jeg hadde tenkt å bruke lang tid på å velge valp, finne en med masse vilje, lekelyst, matlyst osv. Men når jeg satt i valpekassen kom Fenris bort til meg og skulle opp i fanget. Han strevde fælt men klarte det til slutt. Lille godgutten valgte mamma’n sin selv han. Fenris var en grei valp, ble relativt fort husrein, og lærte fort. Inne var han rolig og ute var det full fart. Som alle valper hadde han perioder hvor han spiste på alt. Fenris kommer alltid til å være valp i hodet sitt, det er bare kroppen som har blitt voksen. Makan til barnslig hund.. :)

I hverdagen er Fenris en god hund. Han er en kosen og snill hund med masse motor og arbeidslyst ute. Fenris er bare glad i alt og alle, mennesker, katter, hunder og sauer…Fenris har fått prøve seg i ulike hundesporter, redningshund, aglilty, lydighet, mm. De siste årene har jeg mistet interessen for konkurranse og type hundeklubb-aktiviteter, derfor har det også blitt lite av den type trening på Fenris. Desverre for Fenris, da han er veldig glad i denne type aktiviteter.

Det mest negative med Fenris er at han til tider er humørsyk, da furter han, og går litt snurt rund om i huset. Det skjer når det blir litt mye for han med alle de andre hundene. Får han litt alene tid med meg er humøret på topp igjen. En godbit og litt triks/lydighets-trening og humøret er tilbake. Fenris hadde nok helst sett at det var bare han og meg her i verden, men nå er det en gang sånn at det bor 8 andre hunder her som også krever sin bit av meg. Det har nok ikke vært bare enkelt å gå fra å ha "mamma'n" sin helt for seg selv til å måtte dele oppmerksomheten med en helg gjeng, men jeg synes han takler det bra tross alt! Men det er nok ingen tvil om at det hadde vært best for Fenris om det ikke var så mange andre hunder..

Fenris flyttet til oppdretteren til min første hovawart da han ikke taklet å bo i en stor flokk. Han nyter livet som eneste hund i flokken. Det ble for mye for han med alle de andre samojedene, noe som føret til at det bikket over for han et par ganger. Når Hilde spurte om vi ikke hadde en hund å omplassere til henne, føltes det veldig riktig å la Fenris få en ny start hos henne og hennes familie.

 

 

Det faste uttrykket når Fenris ser eller hører noe han lurer på hva er...

 

 

Ingenting overgår det å bestige en fjelltopp, da er han i sitt rette element.

 

 

Gleden er stor når man finner en liten isbre på høyfjellet en het sommerdag...