Tilla-lykkepilla. LIlle skrulle. Tilletulle. Kjært barn har mange navn! Og TIlla, hun har mange navn!

Tilla er fra vårt første kull, altså datter av Shira og Frost. Hun fanget tidlig min oppmerksomhet blant valpene i kullet. Det var "noe" med Tilla fra hun var bare få dager gammel, hun hadde noe ekstra. Det er mye "power" i Tilla, hun vil opp og frem! Hun har veldig spesielle øyne, dype som tjern..

Hun er, som sine søsken og foreldre, veldig kosen og kjærlig, og kan ligge å sove i armkroken vår hele kvelden. Hun var den første av de 3 søskenene vi beholdt som fikk prøve seg som lederhund i spannet, og hun viser tydlig at hun vil og kan gå først. Hun har stort sett gått fast som lederhund siden hun var gammel nok til å være med i spannet. Hun elsker å gå først, og er en meget god trekkhund. Tilla legger hele sin sjel i alt hun gjør, ingenting er halvgjort, enten det gjelder å trekke eller å stjele fra kjøkkenbenken (som valp, hun har sluttet nå, heldigvis). Hehe.. Samtidig er hun en rolig og behagelig hund innomhus. Etter at Tilla ble voksen har hun flyttet inn på soverommet vårt om natta. Hun sover gjerne i senga hele natten, og har god tid om morgenen, da skal vi nemmelig kose leenge.

Som lederhund har hun flere gode egenskaper, hun er god  på å se terrenget, se hvor det er lurt å gå. Hun går bakspor på hjemtur fra fjellet og finner samme vei hjem. Hun gjør sitt beste for å lystre kommandoer, forstår hun ikke hva jeg mener, så "spør" hun meg om hjelp ved å snu seg mot meg å se spørrende på meg. Hun går like gjerne singel-led som sammen med en annen hund.

Tilla er foruten å ha svært god mentalitet også en pen hund. God, tett og selvrensende polar pels, sterke poter og god sammarbeidsvilje (vel, om det ikke dukker opp en katt eller annet spennende...).Tilla er flokkens pleierske, hun vasker og steller med de andre hundene, særlig valpene og søsteren, og sørger for att alle er rene og pene, og får den omsorgen de trenger (i følge henne..). En fin egenskap som bygger bånd mellom hundene.

Tilla sluttet å gå som leder i spannet 10 år gammel, da hørselen begynner å bli dårlig. Hun er fremdeles med på turer med spannet når vi ikke kjører alt for langt .